Alf Prøysen

Alf Prøysen er Norges kanskje mest kjente og kjære visesanger. Han var født 23.juli 1914 på Rudshøgda i Ringsaker og døde 23. november 1970 i Oslo. Både som forfatter og visesanger var han aktiv fra 1945 og så lenge han levde. Han arbeidet i flere ulike medier: bøker, aviser, scene, grammofonplater, radio og TV. Mange av sangene og fortellingene hans er blitt folkeeie i Norge.

De fleste fortellingene og sangene til Alf Prøysen foregår i et miljø som ligner på bygda hvor han vokste opp, store gårder og små husmannsplasser. Det er spesielt de tidligste tekstene hans som foregår i gårdsarbeidermiljøet. På 1960-tallet handler sangene og fortellingene mer og mer om folk flest, uavhengig av om de er rike eller fattige.

Det første diktet hans som sto på trykk var «Røde geranier»; det sto i bladet «Kooperatøren» i 1938. Han fikk 20 kroner i betaling for det. I 1938 fikk han også dikt på trykk i bladet «Arbeidermagasinet».

Etter at Prøysen flyttet til Kløfta i 1939, arbeidet han i to år på forskjellige gårder på Kløfta og på Sørum. I 1941 solgte han ni revyviser til Dovrehallen og han skal han ha fått tilbud fra direktøren der, «Hansy Petra», om jobb som fast husdikter. Uheldigvis brant Dovrehallen ned akkurat samtidig, og det ble ikke flere revyer der på lenge.

På høsten 1946 spurte Lauritz Johnson i NRK om Prøysen kunne lage en ny julesang til Barnetimen. Da skrev han «Musevisa». Det var det første han gjorde for NRK, men siden laget han mange ting for barn og voksne i radio.

I april 1947 spilte han inn den første grammofonplata. Den hadde to sanger: «Frøken gi meg himlens nummer» og «Bare pappa hadde tid». Han hadde ikke skrevet disse sangene selv. I september 1948 laget han tre nye plater, og denne gangen hadde han skrevet alle sangene selv: to plater med barnesanger som «Lillebrors vise», og en plate med to sanger for voksne: «Husmannspolka» og «På Hamar med slakt».

Romanen «Trost i taklampa» kom ut i 1950. Den ble en bestselger, Romanen ble gjort om til teaterstykke i 1952, den ble film i 1955 og musikal i 1963. Alf Prøysen laget også andre skuespill for barn og voksne. I tillegg til å synge sangene sine sjøl skrev han også sanger for andre: Han laget «Tango for to» til Nora Brockstedt, og den ble en kjempeslager i 1957.

Alf Prøysen hadde et spesielt samarbeid med den svenske visesangeren Ulf Peder Olrog. De hadde en avtale om å bruke hverandres tekster fritt. Olrogs hadde laget en vise som han kalte «Resan til Chyterae», den handler om to ungdommer som drømmer om en sydenferie mens de betrakter et rokokkomaleri. Prøysen gjør teksten antiromantisk, og plasserer den i et gjenkjennelig og hverdagslig Hedmarksmiljø og loaller den «Så seile vi på Mjøsa»