Prinsesse Kristina av Tunsberg

Det var i oktober i året 1256 at en gruppe utsendinger fra den spanske kongen ankom. Tunsberg. I Håkon Håkonsons saga står det at Håkons sønn hadde besøkt Spania og kom hjem sammen med Alfonsos sendebud, men et slikt besøk er ikke bekreftet i noen spanske kilder, og det later ikke til at det var Håkon som hadde tatt initiativ til kontakten. Han viste ingen overveldende interesse for det spanske besøket, knapt nok vanlig gjestfrihet. Etter å ha tatt imot utsendingene, lot han dem sitte i Tunsberg vinteren over mens hans selv dro nord i landet og ikke kom tilbake før i slutten av mai eller begynnelsen av juni måned 1257.

Lederen for den spanske delegasjonen, Sira Ferrant, var kong Alfonsos notar. Han fikk omsider fremlagt hensikten med besøket for norskekongen. Alfonso X ba om prinsesse Kristinas hånd som hustru for en av sine brødre. Hvor interessert kong Håkon var i å stå på god fot med spanskekongen, er det vanskelig å si, men utgangen på det hele ble at kong Håkon kalte til seg erkebiskopen. Da erkebiskopen kom, og det ble snakket om dette, mente de alle, at det var et sømmelig gifte. Kongen avgjorde da med sine venners råd, at han ville love delegasjonen å sende sin datter, jomfru Kristina til Spania, slik Alfonso ønsket, men Håkon forlangte og satte som en betingelse at hans datter selv skulle få velge den av spanskekongens brødre som mest behaget henne og som hun og de beste menn av hendes følge likte best.

Slik sikret spanskekongen seg politisk og militær støtte, og Håkon sparte seg et kostbart og farefullt korstog til Det Hellige Land. Den som fikk betale prisen for dette var Kristina.

Når avgjørelsen var fattet, lot kongen stelle i stand til ferden og valgte menn til å følge henne. Han ga henne også i hjemmefølge så mye gods i gull og brent sølv, hvit og grå skinnvare og andre dyrebare ting, at ingen før hadde sett at så mye gods før hadde vært gitt med noen kongsdatter fra Norge. Denne ferd ble gjort med den største kostnad og høviskhet.

Mottakelsen i Spania var like storslagen, og Kristina fikk velge blant kongssønnene. Hun valgte Don Felipe til ektemann. ”En staut, sterk og vakker kar, munter og glad, en god ridder og den modigste av dem alle til å gå imot bjørn og villsvin’’ sier krønikene. Han studerte ved Sorbonne i Paris og skulle egentlig bli en kirkens mann. Men like fullt står bryllupet i Valadolid den siste dagen i mars 1258 og det ble holdt med all den stas, som kunde fåes i landet

Ekteskapet ble ikke av lang varighet. En dag i året 1262 dør prinsesse Kristina i Sevilla, barnløs og bare 28 år gammel. Vi har ingen overleveringer som forteller oss noe konkret om hennes fireårige ekteskap. Men det har vært reist mange spørsmål omkring dødsfallet og flere har hatt mistanke om at hun ble tatt livet av men ingen visste hvor liket befant seg.

I 1953 ble det åpnet en sarkofag man trodde var tom. Den viste seg å inneholde en kvinnekropp. Undersøkelsen av den viser at det var en høy kvinne, og hennes alder stemmer godt med prinsesse Kristina.

I 1978 ble en statue av Kristina reist i Covarrubias. Statuen er laget av Brit Sørensen. 24. juli samme år ble en kopi reist ved Slottsfjellet i Tønsberg. Tønsberg og Covarrubias har blitt vennskapskommuner som resultat av denne gamle forbindelsen.